Man skal jammen ikke kimse av livet... Og som jeg skrev tidligere så kan man ikke ta noe for gitt. Da var det mest vann i rørene jeg skrev at man ikke skulle ta for gitt, men det gjaldt det meste- også kjærligheten.
Nå er jeg litt sånn "fram og tilbake er like langt", eller som det føles akkurat nå; dobbelt så langt!
Jeg har prøvd, har gitt det en mulighet, tatt sjansen og kastet meg ut i det... KJÆRLIGHETEN! -og gått på trynet ~atter engang~.
Men det var et forsøk, så det gjør ikke like vondt som forrige gang. Eller kanskje når jeg kjenner etter (man bør ikke kjenne etter merker jeg...) så gjør det faktisk litt vondere på en annen måte. Nå er det endelig, bruddet er endelig! Man har hatt ett brudd og prøvd igjen, og etter det da er det vel helt over!?
Jeg vil iallefall ikke hoppe frem og tilbake noe mer...
Men; vi er venner, og det vennskapet skal vi klare å beholde for oss selv, ungene og samarbeidet med ungene.
Jeg vet at utfordringene vil komme som perler på en snor...men jeg er klar. Jeg skal klare meg økonomisk, selv om jeg vil få det veldig trangt. For i tiden mens vi liksom var en familie igjen, ble jeg hytteeier sammmen med mine søsken. Det er jo selvfølgelig veldig bra, men det drar jo med seg visse økonomiske utfordringer. Det er en gammel, stor hytte. Og rett etter overtakelsen - ja, så sprakk vannrøret = vannlekkasje. Som igjen betyr nytt gulv, og da dette var på kjøkkenet så blir det "nytt" kjøkken også. Min x er den eneste i min familie som har vært nevenyttig. Nå er det vi 4 søsknene som med 4 * 10 tommeltotte skal fikse på lavbudsjett. Kan virkelig ikke annet enn å smile av tanken på hvordan det vil se ut :)
Her ser dere et glimt av hytta. En familiestolthet som vi nå har gjort en innsats for å kunne klare å behold. Det kommer nok flere bilder av hytta med tiden.
I all "elendigheta" så har jeg lest blogger, mange blogger. Jeg ler og gråter og blir veldig inspirert av dere fantastisk flinke bloggere der ute.
Jeg er jo veldig glad i interiør, men liker de mer skribente bloggere også.
Min blogg vil bli en lett blanding av meg, min hverdag, interiør, gleder, sorger, tanker og følelser.
Jeg er glad de ærlige bloggene, da føler jeg meg ikke så "mislykka" her i livet.
Jeg blir inspirert av interiørbloggene, men klarer ikke la være å bli litt provosert over hvor lykkelig de fleste virker å være. Men jeg forstår godt at når man har en intriørblogg så skriver man ikke om dritten for å si det sånn...!
Derfor kan jo jeg starte en ny vri av interiørblogging :)
Jeg liker den landlige stilen, shabby chic, romantisk og litt lett blanding av gammelt og nytt. I mitt lille hjem som gjerne skulle vært bittelitt større jobber jeg nå med å gjennomføre stilen jeg drømmer om å ha. Jeg trodde jeg skulle flytte til noe større snart, men det ser ut til at jeg og barna blir boende her en stund, så da er det bare å fortsette å gjøre det vakkert rundt oss.
Det først jeg skal gjøre er å kaste ut spisestuen for å prioritere større plass på stua. I den ene kroken skal jeg "kopiere" Veronicashus og lage min egen skrivekrok i stua, slik at jeg kan kombinere skriving med å være sammen med de andre i stua. Som kvinne kan jeg jo gjøre to ting på èn gang! :)
Nå er jeg i gang med bloggingen min. Det har tatt sin tid, men det har også tatt sin tid å finne ut av ting i livet mitt. Jeg har vel ikke følt meg klar før, og det handler om "alt til sin tid".
Jeg gleder meg til å dele litt av meg og mitt med dere her ute/inne ;-)
Klem fra ~lillema~
Gleder meg til fyr på peisen, drikke kakao og ha på meg raggsokker og nikkers... Glad for strøm og tv på hytta, for litt OL må man jo også få med seg.
