Ingen selvfølge

Man lærer så meget til stadighet...
Jeg er ikke lenger en person som tar ting som en selvfølge, dette har jeg lært etter mange mange dager i sprengkulda som har vært her nå.
Jeg har ikke hatt vann på 6 døgn!! Og det er så utrolig slitsomt... Jeg ble nesten smårar her. Man blir kreativ, og finner løsninger som får hverdagen til å gå i hopes likevel, men gud såååå glad jeg ble da jeg fikk beskjed om at vannet var kommet tilbake.
Fra nå av skal jeg prise meg lykkelig hver gang vannet kommer sildrende ut av kranene her :) Og jeg skal skåle når jeg drikker dèt!
Det var en drøm å være på kjøkkenet i kveld og jeg gleder meg til dusjen etterpå.(Jeg har jo selvfølgelig fått dusjet- hver dag! Ja, jeg må det...sånn er jeg bare) Men å dusje i egen dusj...mmmmmm skal bli deilig!

Bilen starter også, så nå er det jammen bare vælstand. Gode gamle kjærra mi :)

Det er heller ingen selvfølge at vi har det godt her i livet... Selv har jeg hatt flere utfordringer og oppoverbakker i livet enn jeg har ønsket meg, men jeg kommer styrket ut av erfaringene som gjøres.
Men man blir litt satt ut når man hører andre forteller om seg og sitt, og at de slett ikke har det bra de heller...de vi tror har det så mye bedre enn èn selv.
Har hatt en meget hyggelig cafè aften med mamma`n til klassekameraten til sønnen min, med deilig kylling i pita, og jammen meg ble det ikke et kakestykke til dessert .... (Nyttårsforsettet sprakk! På`n igjen...)I vår koselige stund åpner denne andre mamma`n seg og her kommer den ene overraskelsen etter den andre, om hennes og deres liv og harde prøvelser og utfordringer i livet. Om en mann som er kjempedust og en ikke tilstedeværende pappa I-DET-HELE-TATT!
Jeg blir alltid overrasket over å høre slike historier...Jeg bør ikke bli overrasket, men når man går i sin egen boble med utfordringer og tanker, tror man liksom at man er den eneste ene med hverdagsproblemene. Men nei, den gang ei...
Og man kan jammen lære litt av det også... Selv har jeg i dag fått enda en bekreftelse på at det er rett at jeg og pappan har valgt å satse på AS FAMILIEN!
Han er en kjernekar- iallefall i motsetning til mange kjempeduster som vandrer rundt i samfunnet vårt.
For mens jeg satt og hygget meg på cafè med god mat og dessert og hele pakke, slet han hjemme med vannet og fikk løsning på problemet. Det var han som hadde sendt med penger så mor skulle få kose seg på en mandagskveld, mens han selv ikke engang ville høre "takk for hjelpen" fra meg, da det var hans største selvfølge. Og mens jeg hygget meg hadde han våre to håpefulle 'masekopper' hjemme, og de hadde fått alle sine behov dekket og sov søtt i sengene når jeg kom hjem. Denne fine mannen har i dag også hjulpet min kjærs søster med å få tint opp toalettet hennes, så hun slipper å ut i kulda for å låne do.
EN SLIK MANN ER INGEN SELVFØLGE! - og jeg skal ta vare på han <3

Nei, ingenting er en selvfølge! Man skal være takknemlig og ta vare på det gode man har. Jeg er så glad for at jeg i dag har lært meg å sette enda mer pris på de tingene man tar som en selvfølge, og menneskene.

Ha en god natt!

Klem fra glad og lykkelig
LilleMa

Godt Nytt år!

Nytt år, nye muligheter...nye gleder og nye sorger. Nye utfordringer og nye begivenheter - velkommen skal 2010 være!
Jeg gleder meg til fortsettelsen av livet og jeg har bestemt at 2010 skal bli et godt år for meg, og jeg ønsker det for alle mine nære og kjære og også dere fjerne...

Jeg begynner ett nytt år med å endelig ha funnet ut hva jeg vil her i livet.
Pappan til barna og jeg har bestemt oss for å gi oss og familien en ny sjanse. Vi har hengt sammen endel, og feiret alle ferier og høytider sammen og endel helger siden vi gikk fra hverandre, så det har vel kanskje ligget litt i lufta. Men jeg har tidvis følt meg så ferdig og sett på situasjonen som håpløs, at jeg trodde ikke det var håp.
Men nå har vi brukt 2 år på å gå fra hverandre, så nå kan vi heller bruke tiden på å finne sammen igjen. Før jul sa han opp leiligheten sin, og det betyr at jeg blir samboer igjen i midten av februar. Iiiiikkkk... skrekkblandet fryd! Men også veldig godt og trygt, nært og kjært.

I 2010 har jeg lyst til så mye, men vet at tiden går til familien og jobb, og det lille overskuddet til mine nærmeste venner. Likevel har jeg en drøm om å få tid til å utvikle denne bloggen min. Det blir spennende å se hva som står her i slutten av 2010 :)
Jeg er også veldig opptatt av interiør, og det gamle og nostalgiske. Jeg har lyst til å begynne å lage kort og scrappe litt....men tiden får vise. Men har man ingen drømmer, så skjer det ikke noe i allefall.
Tiden vil vise...og jeg gleder meg til å se hva fremtiden bringer.

Klem Lillema

Natta

Ja, så ble natta før jeg klarte å avslutte her... Det pleier faktisk å bli natta før jeg takker for dagen og finner senga. Det er spennende å begynne med noe nytt, og i dag er det denne bloggen som ble min nyhet. Her skal jeg nok få sullet rundt mitt ego og få utløp for glede og sorg, frustrasjon og fortvilelse, sinne, lykke, latter, humor og hverdagshistorier... Dette blir nok et sammensurium uten like - ikke helt ulikt mitt liv egentlig.
Før jeg finner "bosoa", vil jeg legge ut en sang til som jeg syntes er umåtelig vakker; Madonnas ~Live to tell~



Man kan sovne godt etter denne, men jeg vet også noe som er meget bedre...

Minner

Denne sangen vekker minner langt inni hjerterota. Dette er sangen som jeg og barnefaren har som vår sang. Selv om vi to ikke er oss mer, så er han pappa`n til barna mine og jeg vil alltid elske han på en eller annen rar måte.




Det gjør ikke vondt- bare godt, for den er så nydelig....Og den får meg til å tenke på tiden som har vært, og tiden som vil komme.

Mitt 1.innlegg

Oi sann.... Nå begir jeg meg ut på noe jeg hverken har planlagt eller er kjent med. Jeg er ingen tidligere blogger eller aktiv blogg-leser. Dette er en heller impusiv handling etter å ha sittet å lest en fasinerende blogg tidligere i kveld.

Jeg er ingen skribent, har aldri vært den store dagbok skriveren- men livet går....man endrer seg og får behov for å få satt ord på tanker og følelser. Jeg har hatt et hektisk liv, hvis jeg kan kalle det dèt. Kanskje denne bloggen kan hjelpe meg til å finne litt ro, orden og balanse på hele spekteret av følelser, gleder og opplevelser.

Nå skal jeg konsentrere meg litt og prøve å finne ut av hvordan alt dette funker. Kommer da sterkt tilbake og gleder meg til fortsettelse

LilleMa